14.november 2007: Astrid Lindgren 100 år!

Jeg har hatt lang tids opphold her. Sørgelig for skrivekløen min. Men har stadig ambisjoner om å skrive om barndom i moderniteten som det kan kalles. Denne dagen må iallefall markeres med et innlegg - det er 100 år siden Astrid Lindgren ble født. En genial gave til verden. Nå skrives det om henne igjen i alle aviser og i alle kanaler - slik det ble gjort da hun døde i 2002. Og det er mange av de kjente mytefortellingene som går igjen. Greit nok å høre om Småland, om barnet Lars som ble født i Danmark av en svært ung Astrid, om dyrevernsengasjement, om Pippis tilblivelse osv osv. MEN DET ER SÅ MYE MER Å TA FATT PÅ i forfatterskapet! Synes jeg. Og mange med meg - så hvis du har kort vei til Gøteborg f.eks - reis avgårde og hør ettermiddagens forskningsseminar om Lindgrenforskningen idag! Eller sjekk portalen som er opprettet om alle ting som foregår i Sverige dette jubileumsåret. Skulle gjerne ha vært der, men det er mye smart å lese på nettet om Astrid. Hun leses idag, hun er humanist og hun forstås på nye måter uavbrudt!

Det er tid for Idas sommervise

Sommerferie! Jeg tenker ut lure ting å publisere - i mens kan en høre på Ida som synger om alt hun kan klare. Det er Georg Riedel som har komponert musikken.Veldig fin. Forresten så går opplesningen av Brødrene Løvehjerte på P2 hver dag - sommeropplesning, Astrid Sommer leser Jo Tenfjords oversettelse - og musikken er fra filmen, den er ganske magisk ....og er komponert av Georg Riedel.

Hør på Ida og nyt sommeren, la "bena bli fulle av spring"...

Jo Tenfjord og Richard Rorty lever ikke lenger

Noe som er veldig rart har skjedd: Richard Rorty som er en teoretiker jeg frimodig lot være min inspirator når jeg våget å tolke Astrid Lindgrens tekster på en ulitterær måte, - en nylesing som var tufta på ny viten om utviklingspsykologi og dagens syn på barndom - er død. Richard Rorty, en amerikansk filosof som ikke alltid blir godt likt blant filosofkollegaer. Pragmatiker, og noen mener han ville avskaffe hele filosofien som fagdisiplin. Han døde fredag 8.juni, 75 år gammel. Jeg likte å lese artikler han skrev om "redescription", og forslagene hans om teksttolkning tilpasset eget ståsted. Samme dag som dette sto i Aftenposten, hadde Tordis Ørjasæter skrevet nekrolog om Jo Tenfjord. Hun døde noen dager etter Richard Rorty. 89 år gammel. Jeg satt hjemme hos henne for noen år siden, og snakket med henne om Astrid Lindgren og den måten jeg hadde lyst til å lese om hennes barnebokbarn.Jeg spurte henne hva hun syntes og om hun hadde hørt om Richard Rorty. Det er Jo Tenfjord som har gitt alle norske barn tilgang til bøkene. Hun oversatte de aller fleste av dem. Uten Jo, ingen Bakkebygrenda. Et navn på Bullerbyn som Astrid likte godt. Så hun er også borte nå. For meg er det en merkelig historie. De to betydde , på hver sin måte, ganske så mye for meg da jeg arbeidet med Astrid Lindgrens barnebokbarn. De døde med noen få dagers mellomrom. Rart.

Barnbokforum har bedt meg skrive en liten historie om Jo Tenfjord til neste nummer av bladet. Hun var lærer i barnelitteratur på Bibliotekskolen - som det het på 70-tallet da jeg gikk der, flere generasjoner barnebibliotekarer husker hennes karakteristiske stemme og sans for rim og rytme.

På høy tid!

Det er lenge siden jeg kom hjem fra Stockholm. Foredraget er holdt, jeg fikk mange spørsmål - og best av alt - jeg fikk høre mange artige vinklinger på Astrids forfatterskap. Mye hyggelige folk, en indre liten forskerklikk som måtte krangle litt om detaljer, diskutere finesser i oversettelser og idetheletatt drive på litt internt. Men så var det voldsomt moro å hilse på alle de som jeg hadde lest, og som jeg har som referanser i min lille studie og nylesning. Sonja Åkesson ble min venn. Finfint alt sammen. Men nå er det på tide å komme videre..... Kanskje jeg skriver mer fra Sverige en annen gang. Nå er det noe annet som må fortelles, Noe veldig rart etter min mening.... se neste innspill.

Flystreik!

Kanskje jeg aldri kommer hjem igjen fra Sverige? Skulle tatt seg ut. Men sannheten er at det er flystreik i SAS og jeg skal være på plass i Stockholm i morgen kveld. I dag, pinsedagen, har jeg lest meg opp på Astrid igjen. Vel forberedt kan en ikke si at jeg er, men dette begynner å bli gøy. De andre deltakerne har skrevet mange interessante foredrag som jeg nå har lest meg opp på. De fleste skriver om Pippi og Ronja. Det virker som om de er de viktigste, to alen av samme slag på et vis. Sterke jenter, selvstendige og kraftfulle. Har betydd mye for mange. Jeg skal jo snakke om Rasmus jeg da, kanhende noen husker han også.

Men mens jeg holder på med Astrid så kom jeg på at jeg skrev om henne på Wikipedia, på norsk. Sjekker ut, og ser at teksten min er der, men den er betraktelig utvida. Sånnt er morsomt, den har i tillegg fått et nynorskbidrag som er veldig bra. Og det står at artikkelen om Astrid har vært Wikipedias utvalgte artikkel en eller annen gang i 2006. Moro. Egentlig leita jeg etter talen som Astrid Lindgren holdt da hun fikk de tyske bokhandlernes fredspris i 1978. Den har mange prominente folk og tenkere fått (Habermas, Havel, Sontag m.m.fl) Hun snakket om vold mot barn og langsiktige skadevirkninger. En tale som vakte oppsikt i 1978. Lovforbud mot å slå /bruke vold mot barn kom etter den talen i Sverige. Astrid påvirket samfunnsdebatten.

Men hvor finner jeg talen? Tenkte den kunne brukes til opplesning under en viss navnefest i juni. Må leite videre.

Tilbake til Astrid Lindgren

Nå nærmer konferansen seg! Der har jeg vært så fremmelig å kaste meg frampå med et såkalt paper. Lite forberedelser til nå. Men nå skal jeg starte, og jeg vil bruke bloggen som "kritisk venn". Litt nervøs for det hele kan jeg kjenne at jeg er. Men dette kan bli lærerrikt. Det første som er skummelt er måten konferansen er organisert på.

Må fortelle litt om det først (før jeg kommer til saken må jeg gå rundt grøten noen runder)

Det dreier seg altså om Astrid Lindgren Centennial Conference med temaet "The liberated child - childhood in the works of Astrid Lindgren". 30. og 31. mai. De to dagene er delt opp i et hovedforedrag i plenum først på dagen, og ett hovedforedrag sist på dagen, så er vi delt inn i parallellsesjoner resten av dagene, med en moderator og 5 deltakere med hvert sitt foredrag i hver sesjon. Men det som er originalt her er at vi skal ikke snakke mer enn 10 minutter om vårt eget bidrag, vi skal istedet kommentere de andre 4. Alle skal kommentere alles. Så vi må ha lest de andres godt på forhånd. Det blir vel litt smånifst, for de andre i min gruppe er Rony Natov fra USA, professor, Suzanna E. Henshon fra USA, barnebokforfatter og lærer ved et universitet, Betsie van der Westhuizen, Sør-Afrika, professor og Maria Andersson, Sverige, som arbeider med sin doktorgrad. Fint å være seniorrådgiver i et slikt selskap? Men jeg skal jo ikke bry meg om titler, mitt budskap er enkelt: Barndommen hos Astrid Lindgren gir barn i dag livsmot! En påstand som kan begrunnes teoretisk, men som jeg skulle ønske jeg kunne finne ut av (nytt studium?) også gjennom samtaler med noen "dagens barn", kanskje min hypotese er riv ruskende feil? Sesjonen vi 5 deltar i heter "Images of Childhood" I vår sesjon skal vi snakke om nature of girlhood - Ronja Røverdatter, Pippi og Ronja og det lyse og det mørke, individualistiske karakterer hos Astrid Lindgren, og om det universelle barnet. Og så jeg da, med mine 8 kompetente barn. Vår sesjon har 2 timer til disposisjon, Ulf Boethius skal passe på oss som moderator, og det blir også satt av tid til spørsmål fra salen.

Det var litt om organiseringen. Neste blogginnspill vil handle om de forskjellige paperne. En gjennomgang av hva de handler om, og mine spørsmål og funderinger rundt dette. Godt å skrive av seg litt. Kjenner at dette blir moro - først og fremst moro. Courage courage!

Barn i skattkammeret

Opplevd Barndom er et tema som ikke synes så lett i arkivene våre. Hvem tenkte på å samle foto og fortellinger skrevet av barn her og nå for flere hundre år siden? Mye er samlet som minner fra en barndom, skrevet som tilbakeblikk. Det blir ikke rett, den voksnes refleksjon og ettertanke har blitt lagt på fortellingene. Men hvordan opplevdes det å være barn på 1600-tallet, på 1700-tallet, på 1800-tallet? Ikke lett å finne ut. Men i forrige århundre og i år 2000 hører vi gjerne hvordan barnet opplever samtiden sinog ikke minst sitt eget liv. Vi må huske på å arkivere noe av det som sies, skrives og lages. Dagens blogginnskytelse er basert på en begeistring som dukket opp da jeg leste om en utstilling i Riksarkivets utstillingslokale i Oslo som heter Skattkammeret. Der er det en utstilling denne sommeren som heter "Barndom i forandring" Utstillingen viser arkivmateriele som kan dokumentere endringene i barns oppvekstvilkår gjennom det forrige århundret - barnets århundre (Ellen Key) - nemlig 1900-tallet. Les på nettet om utstillingen, (men det var veldig mager informasjon på den siden). Ta heller en tur til Riksarkivet.!

Besteforeldres foreninger og organisasjoner

"Barna må stille de riktige spørsmålene. Og voksne må svare." Det skriver filosofen Arne Johan Vetlesen på baksiden av Morgenbladet (20. - 26.april). Han peker på dilemmaet vi som voksne konstant står overfor når vi skal være foreldre, forbilder og ikke minst (klokere)besteforeldre, og barn kan komme til å spørre: Hvorfor fortsetter vi å reise med fly til ferier i utlandet når dere vet at fly er den mest klimaskadelige reisemåten? Forklar oss sammenhengen mellom at vi er så rike her og de er så fattige der?
Trenger barn virkelig 400 leker hver? Eller hvorfor må sengetøy, klær og ransler være pyntet med merket til leketøysprodusenter? Her lukter bloggen min av moralisme kanskje? Jada, men det er noen som prøver å gjøre noe med denne galskapen gjennom rollen som besteforeldre - det finnes noen som har laget klubb, eller mer formelt kanskje - organisasjoner. Jeg prøver å finne disse gruppene, finnes det mange mon tro?
her er de jeg fant gjennom et raskt søk, men det finnes sikkert flere:

• Besteforeldre.no er et uavhengig nettsted, redaktøren er Oddbjørn Evenshaug, han med Utviklingspsykologiboka som "alle" har lest eller hatt som pensum. Dette må være et roverdig sted å finne stoff på om besteforeldre i Norge.


• Besteforeldre krever en ansvarlig klimapolitikk - Framtiden i våre hender har laget en undergruppe for besteforeldre som vil aksjonere, her kan en støtte et klimaopprop blant annet. Gode besteforeldre som Kåre Willoch, Ebba haslund, Hermod Skånland, reiulf Steen og rakel Surlien med flere er med.


• Skolebesteforeldre heter et prosjekt i skolen for å utvikle kontakt og samhandling mellom barn og eldre personer som skal fungere som skolens besteforeldre.


• Historikeren Randi Aas har skrevet bok om Bestemødrene på Stortings plass (Emilia). Hver onsdag i 20 år, fra 1983 til 2003, delte denne gjengen med godt voksne damer ut løpesedler mot atomvåpen og for fred og miljøvern i forbindelse med Stortingets spørretime. At de bare var kvinner, skyldtes at "bestefedrene" aldri møtte opp, enda de ble etterlyst ved en rekke anledninger. De var lei av å reduseres til umælende fotsoldater og bestemte seg for å bruke aksjonsformen til mødrene på Maiplassen i Buenos Aires.

IBBY fortjener flere medlemmer

Jeg er medlem av IBBY .
IBBY Norge - Barnebokforum er en frivillig organisasjon som har som mål å spre kunnskap om god barne- og ungdomslitteratur. Den ble stiftet i 1956 og er den norske seksjonen av International Board on Books for Young people. Les mer om IBBY Internationals arbeid på www.ibby.org.

Medlemsbladet Barnebokforum kommer vanligvis med tre nummer i året. I tillegg kommer Nordisk Blad, en felles utgivelse for de nordiske IBBY-seksjonene hver høst. Jeg har vært redaktør av bladet, men det er mange år siden. Nå er det Marit Hassel som er bladstyrer.

Barnebokforum trykker omtaler av årets barne- og ungdomsbøker basert på foredragene fra høstkursene. Disse artiklene gir den mest omfattende samlede oversikten over årets bøker for barn og unge.
Her er pdf-versjoner av eldre nummer av Barnebokforum:
NR 3 - 2005 (1 Mb)
NR 2 - 2005 (800 Kb)
Nr 1 - 2005 (600 Kb)
Billedbøker 2005 - last ned fullversjon av foredraget her
Barnebøker 2005 - last ned fullversjon av foredraget her
Ungdomsbøker 2005 - last ned fullversjon av foredraget her

Takk til Helene

Jeg leste bloggen til Helenes hengekøye og fikk lyst til å sette igang. Takk til Helene! Men jeg er ikke flink. Her må prøves og feiles. Skulle gjerne brukt bilder, laget lekker design osv. Men det får jeg komme igang med etterhvert. Først og fremst er det temaet mitt - det kan kanskje kalles BARNET I DAG sett fra en nybakt bestemors ståsted (heia Maia 4.mnd.!), eller kanskje heller sett fra et fagmiljø og et langt yrkesliv i skolesammenheng - men aldri som lærer. Men som formidler av barnelitteratur til, og sammen med, lærere og barn, som fagbibliotekar med pedagogikk og psykologi i hyllene, som kulturviter med barndom og modernitet som tema.

Nå er det to måneder til konferansen!

To måneder til konferansen som har tittelen The Liberated Child - childhood in the works of Astrid Lindgren. Grugleder meg. Fordi jeg har blitt antatt etter at jeg sendte inn et kort resyme over noe jeg kunne tenke meg å bidra med - en nylesning av Astrids tekster. Et nytt syn på barnebokbarna, eller om ikke nytt syn, så iallefall en "nyskildring" eller en ny tolkning. For å få fart på lesinga av Astrids gode tekster. De trenger ikke henge sammen med hverken Sverige, lyslugga unger fra forrige århundre i smålandsk natur, men kanskje heller ha noe å si dagens "kompetansebarn" på en ny og alldeles fabelaktig måte.