Noe som er veldig rart har skjedd: Richard Rorty som er en teoretiker jeg frimodig lot være min inspirator når jeg våget å tolke Astrid Lindgrens tekster på en ulitterær måte, - en nylesing som var tufta på ny viten om utviklingspsykologi og dagens syn på barndom - er død. Richard Rorty, en amerikansk filosof som ikke alltid blir godt likt blant filosofkollegaer. Pragmatiker, og noen mener han ville avskaffe hele filosofien som fagdisiplin. Han døde fredag 8.juni, 75 år gammel. Jeg likte å lese artikler han skrev om "redescription", og forslagene hans om teksttolkning tilpasset eget ståsted. Samme dag som dette sto i Aftenposten, hadde Tordis Ørjasæter skrevet nekrolog om Jo Tenfjord. Hun døde noen dager etter Richard Rorty. 89 år gammel. Jeg satt hjemme hos henne for noen år siden, og snakket med henne om Astrid Lindgren og den måten jeg hadde lyst til å lese om hennes barnebokbarn.Jeg spurte henne hva hun syntes og om hun hadde hørt om Richard Rorty. Det er Jo Tenfjord som har gitt alle norske barn tilgang til bøkene. Hun oversatte de aller fleste av dem. Uten Jo, ingen Bakkebygrenda. Et navn på Bullerbyn som Astrid likte godt. Så hun er også borte nå. For meg er det en merkelig historie. De to betydde , på hver sin måte, ganske så mye for meg da jeg arbeidet med Astrid Lindgrens barnebokbarn. De døde med noen få dagers mellomrom. Rart.
Barnbokforum har bedt meg skrive en liten historie om Jo Tenfjord til neste nummer av bladet. Hun var lærer i barnelitteratur på Bibliotekskolen - som det het på 70-tallet da jeg gikk der, flere generasjoner barnebibliotekarer husker hennes karakteristiske stemme og sans for rim og rytme.
