Besøk Astrid Lindgrens hjem fra 1941 til 2002

Astrid Lindgren bodde i leiligheten i Dalagatan 46 i Stockholm i 61 år. Herfra skrev hun bøkene som er oversatt til 94 språk og solgt i cirka 45 millioner eksemplar. Moro med tall? Eller vil du heller se inn i leiligheten hennes, gå fra rom til rom og gjøre et virtuelt museumsbesøk hjemme hos henne? Jeg har sittet på restauranten som ligger i 1.etasje, under leiligheten, men nå kan jeg komme helt inn og kjenne på atmosfæren der så mange interessante barnebokbarn ble til.

Det er morsomt og lekkert laget på de nye offisielle sidene om Astrid Lindgren. Lagt ut på nettet nå i vår! De er fyllt av mengder av informasjon om mennesket, om bøkene hennes, karakterene hun skapte og de har massevis av fine fotografier med mye mer. Her gjelder det å ha god tid.

Mye å lese på sidene http://www.astridlindgren.se/

Jeg fant et dikt, akkurat ikveld

Les Torgeir Schjerven og tenk på barna som bor på Gazastripen disse dagene...

Hold dem
om det fins hold.
Hold dem hos deg

Strofen er hentet fra: Allah Akbar. Bønn for barna i Gaza

Ikke noe skille mellom kunst og politikk mener Schjerven: "Jeg tror gud sover og vil nødig forstyrre"

Jeg har lagt 2008 bak meg. Uten ett innlegg!

2008 var ikke et år med altfor mye overskudd for bloggskriving. Men desto mer praktisk erfaring, desto mer tenking, desto mer grubling. Nok om det. Heretter går ting oppoverbakke igjen. Og jeg må beskjedent innrømme at en, eller to, artikler er skrevet på papir og har kommet på trykk i 2008 - i Astrids ånd.

Den ene var en liten sak som var ment å stå som et lite innspill i bladet som gis ut av de 13 Statlige spesialpedagogiske sentraene (jeg jobber på ett av dem) - med det klingende navnet STATPED. Men da jeg fikk artikkelen til gjennomlesning før trykk, så jeg til min forskrekkelse at redaktøren hadde skrevet det om til et intervju! Så jeg trakk det. Det lille innspillet handler om lesing og sosial kompetanse. Jeg sendte det til Utdanning, som trykte det i sin nettutgave. Den andre artikkelen var en slags gjennomgang av tanker fra hovedfagsoppgaven min, og jeg hadde lenge planlagt en artikkel i et pedagogisk tidsskrift omkring barnelitteratur og betydningen av å lese gode gamle tekster med innsikt og ny tolkning. Den artikkelen fikk plass i tidsskriftet Spesialpedagogikk nr. 8. 2008. Og den måtte bare slå fast at Emil ble ordfører - tiltross for dårlige odds iflg. hans strenge far.

Så nå føler jeg meg ferdig med dette temaet. Jeg må utvide. Jeg må videre.....

14.november 2007: Astrid Lindgren 100 år!

Jeg har hatt lang tids opphold her. Sørgelig for skrivekløen min. Men har stadig ambisjoner om å skrive om barndom i moderniteten som det kan kalles. Denne dagen må iallefall markeres med et innlegg - det er 100 år siden Astrid Lindgren ble født. En genial gave til verden. Nå skrives det om henne igjen i alle aviser og i alle kanaler - slik det ble gjort da hun døde i 2002. Og det er mange av de kjente mytefortellingene som går igjen. Greit nok å høre om Småland, om barnet Lars som ble født i Danmark av en svært ung Astrid, om dyrevernsengasjement, om Pippis tilblivelse osv osv. MEN DET ER SÅ MYE MER Å TA FATT PÅ i forfatterskapet! Synes jeg. Og mange med meg - så hvis du har kort vei til Gøteborg f.eks - reis avgårde og hør ettermiddagens forskningsseminar om Lindgrenforskningen idag! Eller sjekk portalen som er opprettet om alle ting som foregår i Sverige dette jubileumsåret. Skulle gjerne ha vært der, men det er mye smart å lese på nettet om Astrid. Hun leses idag, hun er humanist og hun forstås på nye måter uavbrudt!

Det er tid for Idas sommervise

Sommerferie! Jeg tenker ut lure ting å publisere - i mens kan en høre på Ida som synger om alt hun kan klare. Det er Georg Riedel som har komponert musikken.Veldig fin. Forresten så går opplesningen av Brødrene Løvehjerte på P2 hver dag - sommeropplesning, Astrid Sommer leser Jo Tenfjords oversettelse - og musikken er fra filmen, den er ganske magisk ....og er komponert av Georg Riedel.

Hør på Ida og nyt sommeren, la "bena bli fulle av spring"...

Jo Tenfjord og Richard Rorty lever ikke lenger

Noe som er veldig rart har skjedd: Richard Rorty som er en teoretiker jeg frimodig lot være min inspirator når jeg våget å tolke Astrid Lindgrens tekster på en ulitterær måte, - en nylesing som var tufta på ny viten om utviklingspsykologi og dagens syn på barndom - er død. Richard Rorty, en amerikansk filosof som ikke alltid blir godt likt blant filosofkollegaer. Pragmatiker, og noen mener han ville avskaffe hele filosofien som fagdisiplin. Han døde fredag 8.juni, 75 år gammel. Jeg likte å lese artikler han skrev om "redescription", og forslagene hans om teksttolkning tilpasset eget ståsted. Samme dag som dette sto i Aftenposten, hadde Tordis Ørjasæter skrevet nekrolog om Jo Tenfjord. Hun døde noen dager etter Richard Rorty. 89 år gammel. Jeg satt hjemme hos henne for noen år siden, og snakket med henne om Astrid Lindgren og den måten jeg hadde lyst til å lese om hennes barnebokbarn.Jeg spurte henne hva hun syntes og om hun hadde hørt om Richard Rorty. Det er Jo Tenfjord som har gitt alle norske barn tilgang til bøkene. Hun oversatte de aller fleste av dem. Uten Jo, ingen Bakkebygrenda. Et navn på Bullerbyn som Astrid likte godt. Så hun er også borte nå. For meg er det en merkelig historie. De to betydde , på hver sin måte, ganske så mye for meg da jeg arbeidet med Astrid Lindgrens barnebokbarn. De døde med noen få dagers mellomrom. Rart.

Barnbokforum har bedt meg skrive en liten historie om Jo Tenfjord til neste nummer av bladet. Hun var lærer i barnelitteratur på Bibliotekskolen - som det het på 70-tallet da jeg gikk der, flere generasjoner barnebibliotekarer husker hennes karakteristiske stemme og sans for rim og rytme.

På høy tid!

Det er lenge siden jeg kom hjem fra Stockholm. Foredraget er holdt, jeg fikk mange spørsmål - og best av alt - jeg fikk høre mange artige vinklinger på Astrids forfatterskap. Mye hyggelige folk, en indre liten forskerklikk som måtte krangle litt om detaljer, diskutere finesser i oversettelser og idetheletatt drive på litt internt. Men så var det voldsomt moro å hilse på alle de som jeg hadde lest, og som jeg har som referanser i min lille studie og nylesning. Sonja Åkesson ble min venn. Finfint alt sammen. Men nå er det på tide å komme videre..... Kanskje jeg skriver mer fra Sverige en annen gang. Nå er det noe annet som må fortelles, Noe veldig rart etter min mening.... se neste innspill.